Slaegt

James Doran, John Matthewmain, Robert Gilroy, James og Walther Miln og de andre skottene som tok bopel i Kristiansund på 1700-tallet. Fra lokal til nasjonal frigjøring : 1742-1814 Del 2 av "Fra lokal til nasjonal frigjørig : 1742-1814" i b. 3

James Doran døde i Kristiansund d. 3. aug. 1791, jvf. Gløersen I: Doran, James, fhv. kjpm., sidst handelsbetj. hos hoffagent Kaasbøl, død Ksund 3/8 1791, bl. arv. 4 mynd. s. (1 i Søndmør, 1 skibsfører i Arendal, 2 sjøfarende fra engelske havner), 1 d. (død) var g. m. kpt. Grøn, efter henne 1 umynd. d. i Ksund. - T 33 pk.

Et klip fra Normøre museumsårsbog 1995: Det britiske miljø i Kristiansund Jeg nevnte innledningsvis at Dalen gård opprinnelig ble anlagt som løkke-bruk av en innvandret skotsk kjøpmann, Walter Miln, en av de mange briter som på 1700-tallet slo seg ned her i byen. Hva var årsaken til at så mange britiske kjøpmenn etablerte seg i Kristiansund i denne tiden? Forklaringen ligger blant annet i et udekket behov for ekspertise i fiskeforedling. På 1720-tallet mestret ikke nordmennene fines-sene i klippfisktilvirkningen. Det skulle bli britene som fra 1730-tallet og fram-over kom til å opparbeide den norske klippfiskhandelen. Hva var så årsaken til at de britiske kjøpmenn etablerte seg med betydelige klippfiskbedrifter i Romsdal amt i tiårene rundt 1750 ? Årsakene var flere. En av de viktigste var at både eksport og produksjonsvilkårene var meget gunstige i Norge. (Johnsen 1951: 32). Men hvorfor nettopp britiske kjøpmenn? Det synes å være en klar sammen-heng mellom den britiske innvandringen til Nordmøre og politiske hendelser i Skottland og England på 1700-tallet. Utgangspunktet var kampen om konge-tronen i Skottland. I Skottland var unionen med England meget upopulær og mange skotter støttet den katolske tronpretendenten Jakob III av huset Stuart og senere Charles Edward Stuart i deres kamp for å vinne den skotske trone. Charles Edward måtte imidlertid gi opp planene om å erobre tronen etter å ha blitt slått av hertugen av Cumberland i slaget ved Culloden 27.04.1746. Alle som hadde hjulpet ham i Skottland ble henrettet, fengslet eller straffet på annen måte. De ættene som hadde støttet huset Stuart ble i tiden som fulgte forbigått på mange måter, mens de som hadde samarbeidet med England ble begunstiget både politisk, sosialt og økonomisk (Johnsen 1951:34). Sannsynligvis var også politiske forhold en medvirkende årsak til at flere skotter i dette tidsrommet bosatte seg i Kristiansund. Det er imidlertid viktig å presisere at de skotske kjøpmenn som slo seg ned i Danmark-Norge for å drive handel var reformerte (ikke katolikker som huset Stuart). Om de forlot Skotland på grunn av politisk urolige og økonomisk dårlige tider, var det ikke nødvendigvis fordi de havnet på gal side i tronfølgerstriden. Alt taler for at dette også gjelder for William Gordon som kom til Norge allerede i 1739, og for Walter Miln og alle de andre skottene som slo seg ned i Kristiansund på 1700-tallet. En annen årsak var at det skotske samfunn på 1700-tallet var inne i en over-gangsperiode, med blant annet omlegging av næringslivet. De skotske fiskeri-ene var på retur, og på grunn av engelsk skattlegging av saltet lønnet det seg ikke lenger for skottene å tilvirke fisken med salt. Det var derfor sikkert fristende for skottene å søke lykken i de norske sjølenene der det var gode vilkår for kjøp-menn med tiltakslyst, stor kapital og rik kunnskap om fiskeri. (Johnsen 1951:36). De mange krigene på 1600-tallet og den store nordiske krig hadde hatt skadelige virkninger på næringslivet i Danmark-Norge. Dette gjorde at de dansk-norske myndighetene i merkantilismens ånd forsøkte å trekke kapital, teknisk dyktighet og innsikt til landet for på den måten å styrke handel og indus-tri. Som ledd i dette ble det etablert spesielle privilegier for de reformerte. De reformertes viktigste fordeler kan leses ut av paragraf 21 og 22 i privilegiet av 15 mai 1747: Alle reformerte som ville bosette seg i kjøpstedene i Danmark-Norge for å bygge og bo og drive handel skulle de første 20 år være frie og for-skånet for all toll og skatt. Dersom kjøpmennene eller deres barn innen disse 20 år ville forlate landet, kunne de reise fritt og ta med formuen ut av landet avgifts-fritt. Den eneveldige kongen lovet dessuten de reformerte særlig beskyttelse og "bevågenhet" . (Johnsen 1951:36-37). De skotske og engelske reformerte kom til å bety mye for utvikling av den norske fiskerinæringen. De lærte fiskerbefolkningen å tilvirke klippfisk av meget høy kvalitet. Klippfisken ble en etterspurt handelsvare viden om. John Ramsay, John Matthewmain, William Gordon, John Ord og John Moses fortjener derfor betegnelsen "grunnleggerne av den norske klippfisknæringen". (Johnsen 1951:38). På grunn av Ramsay og Gordon kom det til sterk økning i klippfiskeksporten omkring den tid Kristiansund ble kjøpstad. (Yderstad 1959:258).